Kredittscore – hva banken ser og hvordan du forbedrer den

Kredittscoren er et tall en bank bruker til å anslå hvor sannsynlig det er at du betaler tilbake. Den beregnes maskinelt ut fra opplysninger om deg, og den avgjør både om du får lån og hvilken rente du tilbys.

Det finnes ikke én score

Hver långiver og hvert kredittopplysningsbyrå har sin egen modell. Det finnes ingen offisiell, nasjonal kredittscore i Norge.

Derfor kan du bli avslått ett sted og godkjent et annet med samme økonomi. Og derfor er en score du ser i en app veiledende – ikke tallet banken faktisk bruker.

Hva som går inn i vurderingen

• Inntekt fra siste likning, sammenholdt med det du oppgir
• Samlet usikret gjeld fra Gjeldsregisteret – forbrukslån, kredittkortgjeld og ubenyttet kredittramme
• Betalingshistorikk, inkludert betalingsanmerkninger
• Alder, bosituasjon og hvor lenge du har bodd på samme adresse
• Antall kredittforespørsler den siste tiden

Gjeldsregisteret

Siden 2019 har alle långivere kunnet se den usikrede gjelden din nær sanntid. Du kan logge inn med BankID og se nøyaktig det samme.

Gjør det før du søker om noe. To ting overrasker folk ofte:

• Ubenyttet kredittramme teller. Tre kort med høy ramme du aldri bruker, framstår som potensiell gjeld.
• Gamle kreditter du har glemt ligger der fortsatt, og trekker ned.

Registeret dekker usikret gjeld. Boliglån og billån med pant står ikke der.

Gjeldsgrad

Gjeldsgrad er samlet gjeld delt på brutto årsinntekt. Har du 1,5 millioner i gjeld og 500 000 i inntekt, er gjeldsgraden 3.

Utlånsforskriften setter et tak på hvor høy gjeldsgrad en låntaker kan ha, og krever at banken kontrollerer at du tåler en betydelig renteøkning. Det er derfor et avslag kan komme selv med god inntekt og plettfri historikk – taket er nådd.

Slik forbedrer du den

Dette virker, i denne rekkefølgen:

1. Gjør opp betalingsanmerkninger. Ingenting annet betyr like mye.
2. Betal ned usikret gjeld, dyreste rente først.
3. Si opp kredittkort du ikke bruker. Det senker samlet ramme umiddelbart – ofte den raskeste forbedringen som finnes.
4. Betal alt i tide. Sett opp fast trekk eller avtalegiro.
5. La det gå tid mellom kredittsøknader.
6. Ikke flytt ofte rett før du skal søke om noe stort, hvis du kan unngå det.

Dette virker ikke

• Å søke mange steder for å «finne en som sier ja» – hver forespørsel registreres og trekker ned hos alle
• Å betale et selskap for å «fikse» scoren. Ingen kan slette korrekte opplysninger.
• Å lukke en gammel konto med god betalingshistorikk rett før en søknad

Innsyn og kontroll

Du har rett til gratis innsyn i det kredittopplysningsbyråene har om deg, og du skal motta gjenpartsbrev hver gang noen gjør en kredittsjekk.

Les dem. Et gjenpartsbrev du ikke kjenner igjen kan være identitetstyveri. Du kan legge inn frivillig kredittsperre, som hindrer at noen får kreditt i ditt navn.

Er noe registrert feil, kan du kreve det rettet.

Sjekkliste før en større søknad

1. Logg inn i Gjeldsregisteret og se hva banken ser
2. Si opp kredittkort og kreditter du ikke bruker
3. Gjør opp eventuelle anmerkninger, og kontroller at de er slettet
4. Vent noen måneder etter forrige kredittsøknad
5. Søk ett sted