Hvor mye kan du låne til bolig? Reglene forklart

Hvor mye du kan låne til bolig avgjøres av regler som gjelder alle banker, ikke av hvor godt du forhandler. Her er rammene, og hva du gjør hvis du kommer til kort.

De tre kravene

Utlånsforskriften setter grenser bankene må holde seg innenfor:

• Egenkapital. Du må normalt stille en andel av kjøpesummen selv.
• Gjeldsgrad. Samlet gjeld kan ikke overstige et bestemt antall ganger brutto årsinntekt. Og samlet betyr samlet – studielån, billån, forbrukslån og ubenyttet kredittramme teller med.
• Betjeningsevne. Banken skal kontrollere at du tåler en betydelig renteøkning og fortsatt klarer alle utgifter.

Bankene har en begrenset kvote til å gjøre unntak, og den brukes med skjønn. Regn ikke med å havne der.

Regn selv før du spør

Ta brutto årsinntekt, gang med gjeldsgradsgrensen, og trekk fra all gjeld du har. Det du står igjen med er omtrent det boliglånet kan være. Legg til egenkapitalen, så har du prisklassen.

To ting folk glemmer:

• Studielån teller. Det har lav rente, men det er gjeld i regnestykket.
• Ubenyttet kredittramme teller. Kredittkort du ikke bruker, reduserer hvor mye bolig du får kjøpt. Si dem opp før du søker.

Dette er ikke det samme som hva du har råd til

Maksbeløpet er et tak, ikke en anbefaling. Regn på det faktiske månedsbeløpet med en rente godt over dagens, og legg til felleskostnader, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.

En bolig på grensen av hva du kan låne er en bolig uten margin for at noe endrer seg.

Finansieringsbevis først

Skaff finansieringsbevis før du begynner å by. Det sier hva banken er villig til å låne deg, og gjør deg til en reell budgiver.

Et bud er bindende. Byr du uten finansiering på plass, og banken sier nei etterpå, er du fortsatt bundet. Det kan bli svært dyrt.

Hvis du ikke kommer i mål

• Medlåntaker. En forelder eller partner som står på lånet. Da hefter begge for hele lånet.
• Kausjonist eller realkausjon. Noen stiller sikkerhet i sin egen bolig uten å være låntaker. Dette er et stort ansvar for den som stiller, og bør være en informert beslutning – ikke en tjeneste gjort i farten.
• Startlån fra kommunen. For deg som ikke når opp i vanlig bank, men kan betjene et lån. Vilkårene varierer mellom kommuner, og det er verdt å undersøke.
• BSU. Gir både sparing og skattefradrag mens du sparer.
• Rimeligere bolig, eller mer egenkapital. Minst spennende, oftest riktigst.

Unge kjøpere

Flere banker har egne betingelser for yngre låntakere opp til en viss alder. Og mange fagforeninger har framforhandlede boliglånsvilkår som er bedre enn listeprisen – sjekk om du allerede er medlem av noe som gir det.

Begge deler må du be om. De kommer sjelden av seg selv.

Sjekkliste

1. Regn ut gjeldsgraden din med all gjeld inkludert
2. Si opp kredittkort og kreditter du ikke bruker
3. Skaff finansieringsbevis før du byr
4. Regn månedsbeløpet med en rente godt over dagens
5. Legg til felleskostnader, avgifter, forsikring og vedlikehold
6. Undersøk medlemsbetingelser og eventuelt startlån